Se min hage!
Nå har jeg fått høre at det burde komme et nytt innlegg på bloggen. Jeg har også fått kommentert at bloggen ikke akkuratt har stått med et positivt fortegn de siste månedene. Det kan ha mange grunner, jeg velger den litt kryptiske med at det har vært utfordringer som har opptatt oss som det ikke er lette å skrive om på en blogg . Men jeg kan komme med et tips til de få leserne jeg fortsatt har her; når det er stille på bloggen, er det tid for å be. Det er lettere å skrive når ting går bra enn når en står i vanskeligheter. Nok om det, vi setter strek og later som om jeg hadde forrige innlegg i forrige uke.
Jeg holder på å dyrke en hage. Jeg vet ikke om jeg vil sende noen bilder av den slik den ser ut nå, for det er tørt her nå. Gresset ser vissent ut og støvet dekker til den fine grønnfargen som skulle strålt fra bladverket. Det er ikke som de frodige grønne hagene vi har i Norge. Men “jeg har en plan” (som Egon sier). Hekken har fått sin plass som et gjerde rundt tomten. Fikus og Boganvilla lukker oss inne i sterkefarger og løvverk hele året. Trærne er fordelt ut over tomten slik at de har rom til å vokse. De har alle sine oppgaver. Noen skal gi skygge(store trær med blader hele året), andre skal sette farge på tunet. Noen prydbusker er fordelt i tunet for å skape variasjon og “krydder”. Vi har et stort “flammetre” som blir rødt av blomster og som brer seg utover og gir god skygge i deler av året. Vi liker frukt og satser bredt, vi har 4 mangotrær, 2 som er podet som skal gi trådfrie mango, og 2 som er “villmango”, som vil bli store trær. Disse trærne bærer blader hele året så de vil kunne sikre skygge over store deler av tunet. Vi har et guavatre, et appelsintre, et sitrontre, et “såmå”-tre (lokal frukt som man også kan få cashewnøtter fra) og 3 papayaplanter. Noen trær vokser raskt og gir frukt tidlig som foreksempel papayaen, den skyter opp og bærer frukt allerede 2. året for så å dø etter 4 år. Andre er trege, guavatreet har ikke endret seg stor på de 4 årene det har stått der. Noen trær har dødd, de har blitt byttet ut. Det skyldes til dels sauene som har ribbet noen trær for bark, eller biller som har drillet hull inn til margen av planten og tatt kraften fra treet. Men jeg prøver å pleie dem etter beste evne. De får selvfølgelig spesiell oppmerksomhet når de blir plantet, men jeg prøver å gi dem både naturgjødsel og kunstgjødsel, og litt ekstra vann ved tørre perioder.
Jeg finner inspirasjon i min hage, den blir flott! Selv om trærne ikke er så langt ifra min egen høyde enda, ser jeg for meg en skyggefull, grønn, lun lunge, midt i et varmt, tørt og hardt miljø. Det gleder meg å se at noen trær begynner å bære litt frukt. Hekken trimmes og begynner å ta form. Ja, det er et lang stykke igjen, mye arbeid gjenstår, men potensialet gleder meg. Samtidig er det en glede i å se at den begynner å ta form. Så vet jeg at jeg sannsynligvis ikke blir den som kan få nyte denne hagen (litt over ett år står igjen på perioden) men jeg har fått være med å plante den og forme den. Jeg sa at jeg finner inspirasjon i min hage. Det skyldes at jeg ser min tjeneste her i Mali når jeg ser min hage, selv og det går sent gleder jeg meg over det jeg får se.
Jeg holder på å dyrke en hage. Jeg vet ikke om jeg vil sende noen bilder av den slik den ser ut nå, for det er tørt her nå. Gresset ser vissent ut og støvet dekker til den fine grønnfargen som skulle strålt fra bladverket. Det er ikke som de frodige grønne hagene vi har i Norge. Men “jeg har en plan” (som Egon sier). Hekken har fått sin plass som et gjerde rundt tomten. Fikus og Boganvilla lukker oss inne i sterkefarger og løvverk hele året. Trærne er fordelt ut over tomten slik at de har rom til å vokse. De har alle sine oppgaver. Noen skal gi skygge(store trær med blader hele året), andre skal sette farge på tunet. Noen prydbusker er fordelt i tunet for å skape variasjon og “krydder”. Vi har et stort “flammetre” som blir rødt av blomster og som brer seg utover og gir god skygge i deler av året. Vi liker frukt og satser bredt, vi har 4 mangotrær, 2 som er podet som skal gi trådfrie mango, og 2 som er “villmango”, som vil bli store trær. Disse trærne bærer blader hele året så de vil kunne sikre skygge over store deler av tunet. Vi har et guavatre, et appelsintre, et sitrontre, et “såmå”-tre (lokal frukt som man også kan få cashewnøtter fra) og 3 papayaplanter. Noen trær vokser raskt og gir frukt tidlig som foreksempel papayaen, den skyter opp og bærer frukt allerede 2. året for så å dø etter 4 år. Andre er trege, guavatreet har ikke endret seg stor på de 4 årene det har stått der. Noen trær har dødd, de har blitt byttet ut. Det skyldes til dels sauene som har ribbet noen trær for bark, eller biller som har drillet hull inn til margen av planten og tatt kraften fra treet. Men jeg prøver å pleie dem etter beste evne. De får selvfølgelig spesiell oppmerksomhet når de blir plantet, men jeg prøver å gi dem både naturgjødsel og kunstgjødsel, og litt ekstra vann ved tørre perioder.
Jeg finner inspirasjon i min hage, den blir flott! Selv om trærne ikke er så langt ifra min egen høyde enda, ser jeg for meg en skyggefull, grønn, lun lunge, midt i et varmt, tørt og hardt miljø. Det gleder meg å se at noen trær begynner å bære litt frukt. Hekken trimmes og begynner å ta form. Ja, det er et lang stykke igjen, mye arbeid gjenstår, men potensialet gleder meg. Samtidig er det en glede i å se at den begynner å ta form. Så vet jeg at jeg sannsynligvis ikke blir den som kan få nyte denne hagen (litt over ett år står igjen på perioden) men jeg har fått være med å plante den og forme den. Jeg sa at jeg finner inspirasjon i min hage. Det skyldes at jeg ser min tjeneste her i Mali når jeg ser min hage, selv og det går sent gleder jeg meg over det jeg får se.
“…men de hadde sett det langt borte, og hilste det” Heb 11:13
posted by fam Selstø at 1:20 p.m.
1 comments
