Nå ble jeg provosert

Bare dager etter at jeg snakket om min skrivesperre kommer inspirasjonen.

Litt bakgrunn først

Guinea er på vei inn i en farlig situasjon, dette angår oss som bor 2 mil fra grensen. Landsbyen vår er bekymret og samtalene dreier seg mye om politikken hos våre naboer. Situasjonen er den at presidenten Konde døde av alder og sykdom for et år siden. Det ble gjennomført et kupp og Dadis Kamara tok over makten og sa at han skulle sørge for at det ble holdt et demokratisk valg i januar 2010, og at han selv ikke skulle stille til valget. Nå ombestemte han seg og sa at han selv skulle stille som kandidat, noe som skapte reaksjoner i Guinea. Det ble demonstrasjoner i hovedstaden. Den 28. september gikk det så langt at det ble kamper mellom hæren og demonstrantene, et ukjent antall mennesker ble drept. FN reagerte og satte i gang undersøkelser. Den ene av de ansvarlige for denne hendelsen var en nær venn av presidenten, en mann som heter Diakite. I sist uke skjøt Diakite president Kamara. Nå er Kamara i Marokko for behandling, men ingen pålitelig informasjon har kommet om hvordan hans tilstand er. Mange i Guinea frykter at han er død. Dette blir et lite bilde av hvilken situasjon vårt naboland befinner seg i.

Saken

Det som gjør meg provosert og som får meg til å skrive er et intervju med William Fitzgerald (US Deputy Assistant Secretary of State). Hele intervjuet er å finne her. Det er noen utsagn som bare må kommenteres:

"the results of these actions (sanksjoner fra EU, USA og AU) were at times frustrating and undercut by China, which appears willing to maintain business as usual as it expands its push to secure Africa's natural resources."

Litt påståelig kanskje, men dette er grunnen til at noen som helst nasjon gidder å bry seg om Guinea, det rikeste landet i Vest-Afrika og kanskje Afrika, når det gjelder natur ressurser. Dette er også grunnen til at USA plutselig begynner å bry seg om hva som skjer i Vest-Afrika. Dette er underforstått Frankrikes bord. Som Tiken Jah Fakoly sier (en stor artist her i Vest-Afrika) "ils sont partage le monde, plus rien m'etonne" ("de har fordelt verden (mellom seg), nå er det ingenting som overrasker meg"). Dette endrer seg tydeligvis når det er ressurser å hente. Når så Fitzgerald beskylder Kina for sitt engansjement tenker jeg "look who is talking!"

"It is frustrating to try to steer a government back to the constitutional track…."

Er dette paternalisme? Er ikke dette slik en snakker om et barn som en skal oppdra? Hvor blir det av å omtale andre nasjoner med respekt? Dette provoserer enormt og jeg vet ikke om en er klar over hvor sårende slike utsagn er. Det vanskelige er at man må bare ta imot slike utsagn for sier du noe på det, blir man "barnslig" eller "utakknemlig". Det ble ikke godt mottatt i Frankrike da Kamara minnet franskmenn på at Guinea ikke var et fylke i Frankrike. Et slikt utsagn undergraver landets egne autoriteter, som om de ikke evner å styre landet.

"with Camara temporarily out of the picture, attention was focused on Konate"

Mannen er skutt i hodet, han har gjennomgått operasjoner for å redde livet. Det er et traume for enhver nasjon når statslederen er satt ut av spill, det er enda mer traumatisk at det er en av deres egne som har satt statslederen ut av spill. I en slik situasjon skal man ikke utnytte situasjonen og mistenkeliggjøre den som sier at vi kan ikke uttale oss så lenge vår president ikke er til stede. USA legger press på visepresidenten og vil oppfordre ham til å gjennomføre et kupp, de går langt på vei med på å støtte ham i den prosessen. Er det slik man driver diplomati? Det er uhørt, det hadde aldri blitt akseptert i et Europeisk land at en fremmed makt kommer inn i bildet og vil mer eller mindre ta over ledelsen når statslederen er satt ut pga helsen og tragiske omstendigheter. Et kupp er aldri legitimt!

"I would say that we are reviewing all of the options we have to keep Dadis out of the country,"

Jeg sparer det verste til sist. Dette er arroganse, maktgalskap og ondskap. Han sier at USA ser på alle muligheter for å holde Guineas president borte fra Guinea. Dette sier du om en president som er skutt og som er i ferd med og komme seg etter en kritisk operasjon. Dette er et symptom av ny-kolonialismen. Vi manipulerer landets ledelse med alle midler for at våre egne mål vinner frem, selv om det betyr å holde landets statsleder borte fra sitt land. En undergraver fullstendig landets suverenitet.

Som du forstår har jeg blitt provosert. Det triste er at jeg tviler på at mange kommer til å bry seg om hvordan vestlige makter tar seg til rette på dette kontinentet. Media er mer opptatt av det tabloide, og hva som skjer på tv-skjermen. Det er fritt frem på dette kontinentet, og nåde deg hvis du tør si ifra!

PS: Mange spørsmål kan stilles til Kamaras ledelse av landet, om han er en god mann for posten. Men uansett bør diplomatiet ha visse etiske spilleregler. Det var det jeg ønsket å kommentere.