Skrivesperre
Jeg tror jeg har gått på en skrivesperre. Det er plutselig ikke så lett å skrive lenger. Det betyr ikke at det ikke skjer noe. Men det blir et spørsmål om det kan skrives på blogg og eventuelt hvordan det formidles.
Ikke alt er like kjekt, og av og til blir tilværelsen vanskelig. Da er det ikke så lett å brette ut på blogg hvordan man har det og hva det går i. En slik periode ligger nok bak oss.
En annen ting som gjør ting vanskelig er at når man skriver på denne bloggen blir en på en måte en talsmann for et folk, mine skildringer av opplevelser blir normative, uten at Malinkeene har gitt meg denne retten. Det er litt vanskelig. Samtidig er det så lett og havne i stereotyper av hvordan informasjon blir formidlet fra Afrika. Jeg leste en artikkel på nettet som var artig lesning, men som samtidig traff meg litt. "How to Write about Africa".
En annen ting som blir vanskelig med blogging er det å skille mellom det som blir sagt i fortrolighet og det som kan deles med offentligheten. Det er mye journalistisk etikk som forsvinner i bloggene.
Jeg har blitt redd for å si ting jeg ikke skulle sagt, fortelle ting jeg ikke skulle fortalt. Det jeg ønsker er å formidle det arbeid vi står i på vegne av mennesker i Norge som ønsker at malinkeene her skal få et møte med Jesus. Samtidig ønsker jeg å presentere malinkeene for disse menneskene.
Problemet er at jo lenger en er her jo mindre ser en at en har forstått, og jo vanskeligere er det å uttale seg om hvordan ting er her. Jeg ser noe, men det er preget av min egen person, mine egne briller, ser jeg lenge nok ser jeg noe annet. Does that make sense?
Forstår dere nå min skrivesperre? Hva skal jeg skrive når jeg gjør det så vanskelig for meg selv?
Jeg kommer vel over dette, og sterkere tilbake etterhvert. Kanskje jeg kunne få noe starthjelp fra deg som leser denne bloggen?
Ikke alt er like kjekt, og av og til blir tilværelsen vanskelig. Da er det ikke så lett å brette ut på blogg hvordan man har det og hva det går i. En slik periode ligger nok bak oss.
En annen ting som gjør ting vanskelig er at når man skriver på denne bloggen blir en på en måte en talsmann for et folk, mine skildringer av opplevelser blir normative, uten at Malinkeene har gitt meg denne retten. Det er litt vanskelig. Samtidig er det så lett og havne i stereotyper av hvordan informasjon blir formidlet fra Afrika. Jeg leste en artikkel på nettet som var artig lesning, men som samtidig traff meg litt. "How to Write about Africa".
En annen ting som blir vanskelig med blogging er det å skille mellom det som blir sagt i fortrolighet og det som kan deles med offentligheten. Det er mye journalistisk etikk som forsvinner i bloggene.
Jeg har blitt redd for å si ting jeg ikke skulle sagt, fortelle ting jeg ikke skulle fortalt. Det jeg ønsker er å formidle det arbeid vi står i på vegne av mennesker i Norge som ønsker at malinkeene her skal få et møte med Jesus. Samtidig ønsker jeg å presentere malinkeene for disse menneskene.
Problemet er at jo lenger en er her jo mindre ser en at en har forstått, og jo vanskeligere er det å uttale seg om hvordan ting er her. Jeg ser noe, men det er preget av min egen person, mine egne briller, ser jeg lenge nok ser jeg noe annet. Does that make sense?
Forstår dere nå min skrivesperre? Hva skal jeg skrive når jeg gjør det så vanskelig for meg selv?
Jeg kommer vel over dette, og sterkere tilbake etterhvert. Kanskje jeg kunne få noe starthjelp fra deg som leser denne bloggen?
posted by fam Selstø at 8:36 p.m.
2 Comments:
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Tror ikke du står i noen umiddelbar fare for å havne i " How to write about Africa" grøfta, for å si det slik...
Min erfaring er at når en trenger det mest, så blogger en minst, siden overskuddet er mindre da..
Håper dere finner dere tilrette igjen i Narena!
Inge
Legg inn en kommentar
<< Home